Go to Top

Hva menes med datahavari?

I dag vil det nok være vanskelig å finne noen som ikke har erfart et datahavari der data har gått tapt. Vi har alle kjent på følelsen når pc-en plutselig går i svart uten at vi har lagret word-dokumentet eller når lange web-baserte skjemaer tryner før alt er fylt ut.

Noen ganger blir det langt mer alvorlig når alle familiebildene forsvinner. Eller når et krasj faktisk truer eksistensen for en bedrift.

Vi hører frykten når vi svarer på telefonhenvendelser og vi ser den når vi møter kunder på lab-en.

I følge EMC’s Global Data Protection Index tapte verdens bedrifter 1700 milliarder på datatap og nedetid i 2014. En typisk bedrift tapte 2,33 TB med data eller tilsvarende 24 millioner mailer.

Dette er en økning på 400 % på 2 år.

Hvis du har fulgt med litt i teknologiens verden vet du sikkert at det er mulig å gjenskape dataene. Du kan med stort hell gjøre noe selv, mens du andre ganger kan gjøre vondt verre. Det er årsaken og skadeomfanget som avgjør hva du kan gjøre selv. Er det snakk om data som du ikke kan klare deg uten bør du søke hjelp umiddelbart.

 Vår guide gir deg innblikk i de vanlige årsakene til datahavarier:

Menneskelig feil

Utilsiktet sletting av filer og mapper er relativt vanlig men heldigvis også enkelt å rekonstruere. Filene er ikke borte fra harddisken, de er bare markert «overskrivbare» i filsystemet. Hvis du har litt teknisk kunnskap kan du bruke programvare, gjerne vår Ontrack EasyRecovery, for å rekonstruere slike filer eller mapper.

Malware

Internett er fantastisk, men en deprimerende bivirkning er all ondsinnet programvare som spesifikt sletter eller ødelegger data. Programvaren bestemmer om du kan lykkes, noen ganger vil viruset bare omgjøre en fils metadata, noe du kan fikse lett, mens andre ganger er ødeleggelsene mer komplekse.

Nytt er ransomware og den mest kjente er Cryptolocker. Viruset krypterer data og eieren blir bedt om å betale løsepenger, i cryptovalutaen Bitcoin, for å få tilgang til krypteringsnøkkelen.

Det er vanskelig å knekke en sterk kryptering, men vi har hatt noen suksesshistorier også med ransomware. Hvis du blir rammet må du kontakte spesialister før du betaler ut noen løsepenger. Det er ikke umulig å rekonstruere data.

Hvis du er rammet av Cryptolocker er det kjekt å vite at sikkerhetseksperter knekte koden i 2014 og gir deg nøkkeltilgang via nettet.

 Logisk feil på programvare

Av og til oppstår feil i programvare og tilhørende data, umulig å forutsi, og helt og holdent utenfor brukerens kontroll.

Plutselige strømbrudd eller driverfeil kan forårsake feil i logiske filstrukturer på en harddisk. Vi har også sett at gamle disker som er modne for utskiftning også blir noe «demente» og begynner å skrive informasjon på feil plass.

Hvis du har en Windows PC har du sikkert sett et systemverktøy, Chkdsk, starte opp etter et plutselig strømbrudd. Dette er designet for å reparere logiske feil slik at harddisken din skal oppnå 100 % ytelse. Men du skal være klar over at dette verktøyet også kan lage uerstattelige endringer når den skal restore funksjonalitet. Endringer som kan gjøre en datarekonstruksjon umulig hvis det blir aktuelt.

 

Fysisk mekanisk skade

 Den desidert vanligste årsaken er en fysisk skade. Det er en realitet at mye av verdens lagrede data fortsatt befinner seg på tradisjonelle harddisker med rørlige deler. Fallskader kan skade mediene umiddelbart samtidig som de kan generere senskader da slag lager små kratere i selve harddiskmediene. Vann- og brannskader er mer ekstreme varianter men vi ser selvsagt en kraftig økning av vannskader på mobile enheter.

Hører du klikkende, tikkende og skrapende lyder fra en harddisk kan dette skyldes slag eller støtskader. Hvis du i tillegg har sett unormale blåskjermer og dårligere responstid kan lese- og skrivehodene være defekte eller på god vei til å bli ødelagt.

Selv slike skader trenger ikke å bety verdens undergang, men Ibas vil ikke anbefale noen å forsøke å fikse lagringsmedier med fysiske skader selv.

Dette er i høyeste grad spesialistjobb, i hvert fall hvis dataene har en viss verdi.

 

, ,