Komplekse lagringssystemer

Kompleksiteten i lagringssystemer

I et forsøk på å utvide kapasiteten på en filserver som støtter hundrevis av brukere, koblet IT-sjefen på sykehuset et ekstern 14 diskers kabinett til RAID-kontrolleren som allerede ble benyttet som del av et større disksystem.

Dessverre, når han koblet til det nye kabinettet, ble den opprinnelige RAID-konfigurasjon tapt - mer enn 400.000 filer (ca 250 GB) av data gikk tapt. IT-teamet forsøkte å gjenoppbygge, men når systemet ennå ikke var gjenopprettet etter å ha kjørt gjennom hele natten, oppdaget de snart at hele det gamle systemet var overskrevet.

Heldigvis klarte Ibas via remote data recovery å rekonstruere mer enn 99 % av de 400,000+ filene fra det re-konfigurerte og overskrevet RAID-settet.

Dette illustrerer et sentralt paradoks: kompleksitet og raffinementet i nye lagringssystemer øker, men det gjør også feilraten i selve maskinvaren, programvaren og ikke minst i graden av menneskelige feil.

Hvert år introduseres hundrevis av nye datalagringsprodukter og -teknologier ment for å gjøre prosesser raskere og administreringen enklere, men med så mange alternativer å vurdere, skaper snarer kompleksiteten en forvirring. Spørsmålet de fleste IT-teknikere som har investert hundretusener av kroner i state-of-the-art lagringsteknologi stiller seg er: Hvordan kan tap av data fortsatt skje, og hva kan jeg gjøre med det?

Hvorfor feiler backup?

I en perfekt verden ville et selskap bygge sin lagringsinfrastruktur fra grunnen av ved hjelp av noen av de nye lagringsløsningene og standardisere på bestemte leverandører. Hvis alt forble uendret, kunne utrolig resultater oppnås.

Men i den virkelige verden er datalagring komplekst. Ingenting forblir konstant - nyopprettede data skapes i et forrykende tempo mens nye regelverk, som for eksempel Sarbanes-Oxley og det nye EU regulativet for sletting av data, driver frem endringer i hvor lenge data skal lagres. Siden bedrifter sjelden kan rettferdiggjøre å starte datalagringen fra scratch, har de fleste en tendens til å legge til lagringsplass i ulike stadier - innføre nye elementer fra ulike leverandører på forskjellige tider – derav øker kompleksiteten i datalagring.

All denne kompleksiteten kan føre til en rekke backup feil og som kan gjøre selskaper uforberedt til å håndtere konsekvenser av datatapssituasjoner. Dårlige backup media er en vanlig feilårsak. Hvis et selskap har sine sikkerhetskopier som hyllevare i årevis, kan båndene bli skadet og uleselig. Dette er et vanlig scenario hvis sikkerhetskopier ikke blir lagret på riktig måte.

En annen grunn til at sikkerhetskopiering mislykkes, oppstår når selskaper mister tilgang til den programvaren som ble benyttet i sikkerhetskopieringen.

Det er også vanlig at det er feil i selve backupprosessen og rutiner som er for dårlige. Hvis man ikke tester sine rutiner før man virkelig er i nød, er det sannsynlig at mange får seg en stor overraskelse den dagen denne kritiske backupen skal være redningen.

Hva gjør du når backup misslykkes?

Uansett hvor mye et selskap forsøker å få effektivisert og sikret daglig drift med anskaffelse av ny teknologi, vil trusselen om datatap alltid være der. Når en time med nedetid kan føre til millioner av kroner tapt, vil det være lønnsomt å ha inkludert data recovery i en disaster recovery plan. Da vil alle ressurser vite riktig førstehjelp, hvem som gjør hva og hvilke tiltak som skal settes i gang. Husk at man gjerne bare får et forsøk på å redde kritiske data og det er essensielt at administratorer forstår når man skal reparere, når man skal restore og når man skal rekonstruere data.

Reparere

Dette kan være så enkelt som å kjøre fil reparasjon verktøy (som fsck eller CHKDSK - fil reparasjonsverktøy som forsøker å reparere ødelagte koblinger i filsystemet). Men husk å velge read-only modus først. Kjøres selve reparasjonen på et system med mange feil kan man risikere å overskrive data og gjøre problemet verre. Avhengig av resultatene av read-only diagnosen, kan administratoren beslutte å reparere eller restore. Hvis man finner en begrenset mengde feil, er det sannsynligvis greit å fikse dem ved hjelp av reparasjonsverktøyet.

Vær oppmerksom på at merkelige lyder i harddisken betyr at du umiddelbart skal velge datarekonstruksjonsalternativet.

Restore

Det første spørsmålet en admin bør stille seg er hvor fersk og valid deres siste backup er og vil en restore sørge for normal drift fort. Det er en ofte en betydelig forskjell mellom data fra siste backup og data fra point of failure, så det er viktig å ha den forskjellen klar med en gang. Bare en datarekonstruksjon kan hjelpe hvis kritiske data aldri har blitt sikkerhetskopiert. Et annet viktig spørsmål er hvor lang tid det vil ta å fullføre restore - hvis denne tiden er for lang må man se på andre alternativer. En endelig vurdering er hvor mye data de prøver å restore. Skal man restore flere terrabyte med data, vil dette ta lang tid fra tapemedier.

Datarekonstruksjon

Beslutningen om å rekonstruere data handler nærmest om hvor kritisk datatapet er og hvor lang nedetid man kan forvente å få – og har råd til. Hvis man ikke har nok tid til å planlegge en restore bør man velge datarekonstruksjon. Datarekonstruksjon er også den beste metoden hvis backup er for gammel eller at backup media har feil. Hvis data er kritiske, og i hvert fall hvis din virksomhet ikke kan klare seg uten disse dataene, ikke ta noen sjanser.

Ring Ibas for gode råd før du bestemmer deg for hva du skal gjøre. Du får ofte bare et forsøk på å gjøre det rette valget.

Gjennom en rekke beslektede systemoppgraderinger og vedlikeholdsprosesser, mistet advokatselskapet tilgang til data som var lagret på selskapets NAS system. Etter å ha startet en supportsamtale med produsenten, ble det slått fast at datatapssituasjonen var mye mer kompleks enn først antatt, og forferdelig mye mer data var i fare enn de hadde på backup. Riktig førstehjelp ledet de til Ibas som reddet 100 % av dataene i løpet av 4 dager.

Så poenget vil være - uansett hvor mye tid og penger et selskap bruker på å planlegge, designe, implementere og opprettholde sitt lagringsmiljø, med den kompleksiteten som er i teknologien, og med kunnskapsnivået som trengs for å drifte, forblir trusselen om tap av data konstant høy.

Ibas og morselskapet, Kroll Ontrack, er den største, mest erfarne og teknologisk avanserte leverandør av datarekonstruksjonsprodukter og tjenester over hele verden. Vi er i stand til å gjenopprette tapte eller ødelagte data fra alle operativsystemer og typer lagringsenheter gjennom våre gjør-det-selv programvarer, remote eller rensromstjenester og ved bruk av de hundrevis av proprietære verktøy og teknikkene vi eier.